Odontofobi
Personlig mener jeg at tannlegeskrekk ikke er en lidelse. Jeg mener at tannlegeskrekk er resultatet av en tidligere mishandling av pasienten, enten i barndomsalderen eller som voksen. Fra begynnelsen av karrieren min var jeg fascinert av å snakke med pasientene mine. Så jeg skjønte raskt at alle de fobiske pasientene ville fortelle meg en traumatisk historie som skjedde i tannstolen. Andre hadde opplevd det nylig, andre tidligere.
Så hva gjør vi?
Pasienten: Vi snakker om frykten vår med sekretæren. Hvis vi synes dette fornuftig, setter vi en time på en rolig dag, uten mye egen stress. Vi møter ca. 10 minutter tidligere for å observere rommet og personellet, samt for å bli vant til foholdene.
Tannlegen: Etter den innledende diskusjonen tar jeg litt mer tid for å analysere behandlingsplanen og svare på alle spørsmål. Kanskje starte behandlingsplanen med noe veldig enkelt. Mitt største fokus ved hvert eneste trinn er kommunikasjonen og å få pasienten til å føle seg bra. Hvis han ikke føler seg komfortabel, slutter jeg jobben og vi setter en ny time. Timene er så korte og hyggelige som mulig.
Til slutt er pasientene fornøyde, og de tidligere opplevde negative erfaringene blir overvunnet.